Kaller du en app et «AI-drevet læringsverktøy», sier du egentlig ingenting. Nesten alle apper kaller seg det nå. Jeg vil heller vise hva som faktisk skjer i Westud: fire prinsipper fra læringsforskningen, og hvilken del av appen hvert av dem styrer. Ingen av dem har jeg funnet på selv. Alle er testet og publisert, og det eldste er over hundre år gammelt.
Det første er testeffekten, også kalt retrieval practice. I en kjent studie fra 2006 viste Roediger og Karpicke at studenter som testet seg selv, husket stoffet bedre en uke senere enn studenter som brukte like lang tid på å lese det på nytt. Det gjaldt selv om de som leste på nytt, følte seg tryggest. Derfor er øvingsoppgavene kjernen i Westud, ikke en ekstrafunksjon. Å lese et sammendrag føles produktivt. Å hente frem svaret selv, uten fasit foran deg, er det som får stoffet til å sitte.
Det andre er spaced repetition, som bygger på noe enda eldre: glemmekurven til Hermann Ebbinghaus fra 1885. Ebbinghaus fant at vi glemmer en stor del av det vi lærer allerede det første døgnet, hvis vi ikke repeterer det. Repeterer du for tidlig, bruker du tid på noe du uansett husker. Repeterer du for sent, må du lære det på nytt. Repetisjonsforslagene i Westud prøver å treffe vinduet midt imellom, basert på hva du faktisk har øvd på og når. Flashkortene virker på samme måte: de kommer tilbake med lengre og lengre mellomrom jo bedre du kan dem.
Det tredje er mestringslæring, fra Benjamin Blooms arbeid på 1960-tallet. Poenget hans var enkelt: ikke behandle et fag som én ting du enten kan eller ikke kan. Del det opp i temaer, og gå videre først når du kan grunnlaget. Derfor følger Westud med på mestring per tema, ikke per fag. Et tema regnes som mestret når du har svart på nok oppgaver uten å slite, og temaer der du har svart feil, kommer tilbake i repetisjonsforslagene i stedet for å forsvinne i historikken.
Det fjerde handler om egenvurdering. Etter hvert øvingsspørsmål svarer du på hvordan det gikk: «Jeg fikk det», «Halvveis» eller «Slet med dette». På flashkortene kan du merke kort du slet med. Tanken er den samme som i Sebastian Leitners kortsystem fra 1972: det du kan godt, ser du sjeldnere, og det du sliter med, kommer raskere tilbake. Flashkortene i Westud bruker en variant av SM-2, den samme typen algoritme som Anki, og regner ut neste repetisjon ut fra hvor godt du kunne kortet sist.
Jeg skal være ærlig om hva dette ikke er. Det er ingen garanti for bedre karakter, og du blir ikke en annen student over natten. Det prinsippene gir, er en større sjanse for at tiden du uansett bruker på å studere, faktisk setter seg, i stedet for å være glemt uka etter. Westud legger til rette for det. Det skjer ikke av seg selv.
Vil du vite hvorfor Westud finnes i det hele tatt, finner du historien rett ved siden av denne siden i menyen. Denne siden handler om hvordan. Den andre handler om hvorfor.
Vil du gå dypere inn i hvert prinsipp, med kilder, øvelser og hva forskningen faktisk sier? Det har vi samlet i ressurser.